
Vi er nå inne i pediatribolken. Etter en uke har vi sett MYE! Mange barn med HIV, meningitt og malaria. Å ha feber og samtidig være blek er nok til å få malaria diagnose! Barneavdelingen er fylt til randen, og behovene er store. Frustrende for en bortkjemt nordmann å se at en 12 år gammel jente med venstresidige lammelser ikke får behandling fordi CTmaskinen ikke virker. Frustrerende når basisutstyret mangler. I dag, feks, skulle vi foreta en lumbalpunksjon. Men så hadde de ikke sprit og bomull til å vaske med. Det endte med at Siri delte ut litt håndsprit, og så vasket de med den og litt gassbind. En jente på 10 mnd fikk ikke blodoverføring fordi de akkurat var tom for blodtype A. Et barn med høy feber og anemi fikk ikke tatt blodprøve fordi de manglet rør til å ha prøven i. Samtidig ser vi at legene her er flinke, og på tross av lite ressurser, gjør de bra diagnostikk og er effektive.
På torsdag døde en jente på 8 år mens jeg komprimerte... Rart og trist. Samme morgen hadde vi tatt blodprøve av henne. Hun var like redd som alle de andre barna og gråt fortvilet. Noen timer senere ble hun veldig urolig. Rev ut venflonen og oksygenslangen. Noen fikk til slutt tak i et pulsoksymeter. SaO2 var på 50 %. Høyresidig hjertesvikt... Plutselig stanset hun. "Få henne ned på gulvet", roper jeg! "oh, that is not necessary...". Og så ble hun komprimert opp og ned i sengen. Skummet stod ut av munnen. Øyvind sprang etter en stor brødfjøl som ble til midlertidig hjertebrett, og jeg fikk overta kompresjonene. På et av Afrikas mest annerkjente sykehus døde denne jenten. Ikke hadde de sug, ikke hadde de hjertestarter og ikke hadde de aktuelle medikamenter. Det føltes rart og tomt. Og hele den stappfulle avdelingen med mange nysgjerrige ansikt hadde fått med seg opptrinnet. Moren sprang gråtende ut, hun hadde også fått det med seg.
Jeg har bestemt meg for ikke å få hjertestans i Afrika.

Bildene er tatt med samtykke. "Babyen" på ene bildet er ikke så liten som han ser ut til. Han er 1 år og 3 mnd gammel, men fikk altfor lite ernæring i mors mage fordi tvillingsøsteren fikk det meste...

Jenta med hvitt rundt munnen holdt vi på å miste forrige mandag. Hun kom inn på akuttmottaket med alvorlig malaria og anemi. Respirasjonsfrekvens på 60. Falt bort flere ganger. På bildet er hun flere blodoverføringer rikere og det har gått tre dager. Hun sitter selv, og spiser selv! Hurra! Og det hun spiser på akkurat her er glukose! Faren gav henne pulveret i hånden og hun, bokstavelig talt, kastet det i seg!
Elendig...
SvarSlettSå spennende å følge med alt du opplever. Mange fine barnebilder. Fann ikke blider fra rafting. Tenker det var heller vilt. Men nå er du modig som få. Målfrid
SvarSlettDet gjorde inntrykk å lese om akutt-med. i dette landet.Sikkert tøfft å stå midt oppi det og kjenne på begrensningene pga fattigdom.
SvarSlettHei Målfrid! Ja, det er spennende og lærerikt, men også mange triste skjebner. I dag manglet de venfloner til barn på akuttmottaket. I tillegg hadde de ikke astmamedisin (ventoline). Rart å stå maktesløs som lege når man vet at med rette ressurser ville barne blitt bedre. Ellers så kommer det et par raftingbilder senere. ;)
SvarSlettKlem Karen
Heftig... det der gjør inntrykk...du glemmer ikke det der på en del ti-år...
SvarSlettHåper dere tar vare på hverandre mitt oppi alt!
Veldig mange knall-flotte bilder du har tatt! -kikker innom histen og pisten vettu! :)
Klem Jannecke
Hei Karen! Utroligt kjekt og følge med på turen din.. Sterkt og høre at de ikke har utstyr nokk til å redde barna.
SvarSlettSer ut som du har det gøy. Du er heldg som får oppleve så mye! Kan tenke meg det er vanskeligt for deg også å se alt som skjer i fattigdommen.
Sender en stor klem fra meg og Aurora (som er blitt så stor) :)