Ørsta 2011 - herlig natur- herlige folk

Tid og Sted: forrige helg på Geilo og Dagali. 8 kvm foil testes ut etter 1,5 år i skapet.

Resultat: hematom høyre skinke.

Hormoner: stor frigjøring av endorfiner.

Tradisjonen tro: Påske = Ørsta/ Volda

Noen som kjenner at påskeplanene må omprioriteres?

herlige folk

Jul i Mexico

Etter å ha arbeidet/ bodd tre år i Mexico, reiste jeg nå tilbake som feriegjest. Stikkord: nydelig mat, herlige folk og spennende aktiviteter

...og hva gjorde vi der?

svar: drakk passionfrukt juice og spilte beachvolley. I tillegg fikk jeg omgangssyken da vi var på heldags dykketur... (sitat fra båten: "Thank you for helping us feeding the fishes...")

ZANZIBAR

Det er lenge siden jeg kom tilbake til Norge, men her er altså bildene fra siste uken i Afrika, nærmere bestemt "Reaggie Island" (les: Zanzibar).

SKILT og andre bra tekster...

Merker at Uganda har mange kristne når man feks leser følgende: "God is love beauty saloon", "God's mercy electronics", "God blesses our fabric", "Blessed taxi"...

Her er et lite bildeutdrag...

MASS WEDDING...

Har vært på gudstjenester i KPC! Da er det bare å gynge med. Legger ved et bilde på utegudstjeneste den første søndagen. Vi holdt på å renne bort og kikket misunnelig bort på de med paraplyer. Forrige søndagvar vi på hi-tec gudstjeneste i hovedbygget i sentrum. Mediateamet hadde laget skikkelig promovideo for månedens happening: "MASS WEDDING", der de oppfordrer kjæresteparene til å fri og altså sikre seg en plass i "Kampalas rekordbok"?

Herlig lovsang på møtene- det svinger litt mer enn jeg er vandt til, som seg hør og bør!

WATOTO

I juni 2008 var jeg på konsert i Sandnes med et herlig barnekor fra Kampala! Det var Watoto koret som reiste på promoteringsturne...

... og endelig fikk jeg sett Watoto (swahili: lite barn). Vi ble plukket opp på søndag i KPC (Kampala Pentecostal church). Første stopp var "babyhome" som ligger midt i Kampala. 108 fornøyde babyer/ små barn i et moderne og velutstyrt bygg. Disse barna har blitt forlatt av foreldrene, men har nå "vunnet i lotto". Dvs at de har blitt adoptert inn i barnelandsbyene; Watoto. Så gikk turen til landsbygden...

Jeg hadde en slags naiv forestilling om at vi kom til å kjøre inn i en landsby med hundrevis av fattige barn som kom løpende mot oss. Men etter en time kjøring, endte vi opp på et fjell! Det som møtte oss var struktur. Nye flotte skolebygg med kjemi/ og fysikksaler, flotte friområder, ingen søppel, ingen fillete kledde barn, men et nettverk av hus bygd opp i enheter med 8 hus per enhet. Det fungerer slik at i hvert hus bor det fire gutter og fire jenter i tillegg til en mor. Disse mødrene er ofte enker eller forlatte mødre (mange har vært i polygame ekteskap og blitt sparket ut av mannen). Husene, legeklinikken, skolebyggene, kirken...etc har blitt bygget av team fra ulike land. Det er altså mulig å ta med seg en gjeng fra menigheten og gjøre en forskjell. Det har 4 dager å bygge et hus!

Så vi kjørte rundt og fikk se dette fantastiske konseptet! Vi besøkte et par hjem, og som nevnt tidligere, så var alt preget av orden og renslighet. Barna ser trygge og fornøyde ut. De får en topp utdannelse og mye kjærlighet. I løpet av "livet" får alle barna mulighet til å bli med på Watoto korturne som varer i 6 mnd. Jeg traff igjen en av jentene som var i Sandnes i sommer.

Sjekk ut hjemmesiden: www.watoto.com

Hvert barn har 6 sponsorer rundt i verden. Planen videre for Watoto er å bygge sykehus og universitet. I tillegg bygger de nye barnelandsbyer rundt i Uganda. De håper å spre denne modellen videre rundt i Afrika...

Lyst å sponse et barn? Som slagordet deres er: Raising future leaders... Jeg tror virkelig at å invistere i disse barna og la dem vokse opp med mye kjærlighet og la dem få erfare mye av Guds kjærlighet, vil bety mye for landet de bor i!

ELVEKAJAKK

Jeg er mørbanket- mildt sagt! Lørdag reiste jeg og Øyvind på elvekajakkurs i Jinja. (se tidl innlegg om rafting). De strykene som var level 1- 2 på raftingen (barnemat...), opplevdes nå som store og stygge. Vi snakker skrekkblandet fryd! Dagen startet med opplæring til eskimorullen... så var det å hive seg ut i "strykene" etter lunch! Skal legge ved et filmklipp. Øyvind i rød kajakk og jeg i lilla! Fy filler så gøy, så kick! Dette må gjøres igjen, særlig siden Voss ikke er langt fra Bergen!

Sjekk ut dusjen uten dusjforheng! Herlig!

FØDSEL

Da var det gjort! Jeg har tatt imot to babyer i dag- utrolig fascinerende! Jeg og Ragnhild møtte opp på "normale fødsler" fødestuen... Og der lå damene tett i tett. Ingen mannfolk tilstede- fyfy! I løpet av 30 minutt hadde tre av dem født. Det skjedde selvfølgelig på en gang, og jeg ble bedt om å ta meg av den ene. Prøvde å forklare at jeg hadde lyst å se på første gangen... og da himlet jordmoren med øynene! Utover dagen mistet jeg tellingen over antall fødsler. Men sykehuset her har 30 000 fødsler i året! Slå den! Og hver kvinne i Uganda føder gjennomsnittlig 7 barn....hehe!

Da det ble min tur å ta imot, stod jeg plutselig alene. Alle forsvant, og jeg stod nå der med doble hansker og sa "sindika sindika" (som betyr push push). Ungen kom ut og moren revnet ikke! Når ungen er ute, tørker de inni munnen og tuller ham inn i et teppe. Så ligger han der kanskje 30 min, kanskje 60 min. Enten i enden av senga eller på et siderom. Ikke snakk om kroppskontakt. Den eneste refleksen de sjekker her er sugerefleksen.

I skrivende stund ( en uke etterpå ovennevnte fødsler) har jeg bare en dag igjen på sykehuset! Tok imot en jente i dag. Det ble ganske dramatisk. De hadde ikke mer oxytocin, og da moren ikke sluttet å blø, kjente jeg at jeg begynte å kaldsvette! Det var et øyeblikk jeg trodde jeg mistet henne. Hun kikket stivt rett opp og svarte ikke på tiltale. Etter noe smertestimulering sa hun: I just want to sleep... Vi fikk inn iv og pøste på med saline! Blod hadde de selvfølgelig ikke. Uterus masasje og babyens iherdige suging (oxytocin fabrikk nr. 1) fikk stoppet blødningen. Jeg gav henne juicen min og kjeksene mine... eat eat!

I mellomtiden kom en sykepleier springende og sa til han jeg jobbet med: "Your baby is getting cold!" Da hadde han glemt en baby på vekten. Den lå og hylte uten teppe, fortsatt våt og klissete. Han var iskald. Så her er det system på sakene.. Jeg tyllet ham inn og la ham tett inntil meg!

Det har vært to lærerike uker på gyn/ obs! Jeg har sett masse fødsler, og ja: man tråkker omtrendt i "placentaer". Jeg har ikke fått fostarvann i øyet (takket være vernebrillene fra Clahs..) og vi har fått kjent på mange mager og mange åpninger. Og så har vi sett noen ville tilstander i gyn: gravidstore mager fulle av muskelknuter, fistler, langkommet kreft, store cyster i ovariene...

Dagens siste inntrykk: en liten jente på 15 år med bambiblikk lå vettskremt og gråt i sengen. Riene hadde begynt...

ASTMA

Den ene kvelden på akuttmottaket kom det inn en gutt ca. 12 år med pustebesvær. Pipelyder og surkling fra brystet. Respirasjonsrate på ca. 50... Legen ville gi ham forstøverbehandling med Salbutamol (Ventoline). Men vent litt... "Oh, we don't have more salbutamol...". Moren til denne gutten hadde ikke med seg nok penger til å reise til apoteket. Hun kunne heller ikke ringe barnefaren som jobber i sør- Afrika. Legen spurte om jeg kunne springe bort i hovedbygget og spørre på hovedakuttmottaket. Jeg og Siri gikk! Har aldri sett et så blodig akuttmottak før. På ene siden hadde det vært gøy å hospitere der, men på andre siden- blodet fløt! Enda større smittefare! Vi var innom akuttmottaket, både kirurgisk og medisinsk, i tillegg til to medisinske overvåkningsavdelinger! Ingen hadde Salbutamol! Klokken var 23. Da praiet vi en Boda Boda (moped), og med frakken flagrende bak oss cruiset vi gjennom byen og fant til slutt et åpent apotek. De hadde tre stk Salbutamol kapsler igjen, og de kjøpte vi. Så humpet vi tilbake til sykehuset og fikk endelig gitt gutten forstøverbehandling! Sykt!

Det mangler så mye her. Feks gule venfloner (de minste som er beregnet på små barn). Disse går de tom for hele tiden! Og da må de stikke på babyer med blå venfloner (som er beregnet på større barn og voksne!!). Desinfeksjonssprit og bomull er til tider også mangelvare... Her en dag måtte de bruke min håndsprit for å vaske ryggen til et lite barn som skulle lumbalpunkteres! Derfor har jeg og Siri nå kjøpt inn vaskesprit, bomull, gule venfloner mm... og har alltid det klar i frakken. Vi har truffet på en sykepleier fra Danmark som jobber frivillig på sykehuset. Hun gjør en fantastisk jobb! Mest sannsynlig kommer vi til å legge igjen en del penger til henne. Hun ser behovene, og har lovet oss å kjøpe inn utstyr og dele ut til de som er så fattige at de ikke har råd til å kjøpe det på apoteket.

Og hva har jeg så fått prøvd meg på da? Utenom å ha sett MANGE syke barn, har jeg fått bli med på en god del prosedyrer. Har tatt masse blodprøver fra v. femoralis, jeg har lumpalpunktert (en bom og en treff), lagt inn iv kanyler, lagt ned endotuber... og ellers målt blodtrykk, hodeomkrets...etc etc


Første bilde: Siri lærer seg LP (lumbalpunksjon). Barn med mistanke om meningitt.




Andre bilde: Malnutrition. Kwasiorkor. Ødem i hele kroppen men særlig i føttene. Ascites. Hypopigmentering. I tillegg har barnet brunt (istedetfor svart) hår.

HJERTESTANS

Ferdig med 2 uker pediatri. Det toppet seg på torsdag og fredag. Torsdag kveld stakk jeg og Siri til barneakuttmottaket. Vi hadde akkurat begynt å rehydrere et barn som hadde hatt oppkast og diare i 3 dager da vi hørte roping og skriking. Så kom en av legene trillende inn med en jente ca. 7 år gammel. Legen begynte å lytte på brystet. Siri sprang til: Kan eg hjelpa? Og ja... vi kunne jo det! Barnet hadde kastet opp, aspirert og gått i stans! Så hvilke hjelpemidler har man tilgjengelig på akuttmottaket? En laerdalsbag (type voksen størrelse) i første omgang. Startet kompresjoner. Sykepleieren som baget hadde ikke baget før... merket vi! Frie luftveier?? Skal ikke alt luften i voksenbagen presses inn i dette barnet? Magen este ut og så kom oppkastet! "Sug!" Men hva gjør man når det eneste suget tilgjengelig ikke virker? "Put down an endotube!"

Jeg tror vi holdt på i 30 minutter. Svetten vår dryppet ned på pasienten og blandet seg med alt slim og oppkast. Legen sprang rundt og trakk opp adrenalin og atropin, men vi hadde ikke en gang et skop for å sjekke rytmen! Og ikke hadde de hjertestarter. Ryktene vil ha det til at det kanskje finnes en hjertestarter på hovedakuttmottaket på new Mulago! (?) I løpet av de 30 minuttene fikk vi tilbake sirkulasjonen i ca et minutt. Men ikke bra nok...

Vi fant aldri journalen til denne jenta, men gråtende foreldre kunne fortelle oss at hun kom inn med feber og mulig malaria (en helt vanlig diagnose her på sykehuset), og at de hadde mistet sin første datter i en brann for et år siden. Hva sier vi så til disse foreldrene? "Vi gjorde det vi kunne..." ?? Men samtidig vet vi godt at resultatet mest sannsynlig hadde vært et helt annet i et norsk akuttmottak. Her finnes ingen stansalarm, ingen akutteam... ingen god overvåkningsavdeling.

Og i går fredag... var jeg på barneavdeling 16C. Holdt på å legge inn venfloner. Noen som har prøvd på barn? Noen som har prøvd på brune/ svarte barn? Her finnes nemlig ingen lyseblå blodårer som skiller seg ut fra bleik hud. I tillegg er mange av dem enten blubbete (mye underhudsfett) eller dehydrert og man finner ingenting..eller så er de underernært og har fått ødemer i hele kroppen (Kwasiorkor).

Uansett: mens jeg sitter der og prøver å treffe vener på hode, armer og føtter, kommer en av turnuslegene springende inn: "I need a babybag!!". Det vil med andre ord si at noen ikke puster bra... altså: stans! Jeg sprang ut på avdelingen. Der stod tre leger og kikket på en liten baby (ca. 1- 2 uker gammel). Blek og uten respirasjon. Jeg tok med meg barnebagen og nærmest kastet meg over. Heftig! I løpet av 2 uker har jeg nå vært med på 3 hjertestans! Men denne var kanskje den som gjorde mest inntrykk! Jeg foreslo at vi kunne bruke barnebagen inntil de fant noe som passet bedre! Masken dekket hele ansiktet. Det var med blandede følelser jeg stod der! "Hands on" tid er visst et fremmedbegrep, og hvordan skal man gå høflig fram når asslegen slutter å komprimere bare fordi at han har tatt sine tre kompresjoner, og jeg imellomtiden ikke kan bagge fordi en tredje person har begynt å suge( med et sug som "suger")? "Keep on with compressions!!" ropte jeg... flere ganger. Så begynte de å diskutere adrenalin... De tre legene slapp bokstavelig talt alt de hadde i hendene og hadde kollokvie gruppe om hvor mye man skal gi:0,3 mg/ kilo eller 0,1 mg/ kilo... ?!! Og der stod jeg med en livløs baby foran meg. Hva gjør man da? Jo, man komprimerer selv og bagger selv! Sær opplevelse! Til slutt trakk de opp adrenalin og gav høydose subcutant! Ja, du leste riktig: subcutant! HLR fortsatte... og jeg spurte hvorfor de ikke brukte venflonen. "I don't trust that IV", svarte han ene, mens den andre sprang for å trekke opp mer. I mellomtiden fikk vi beskjed om å avslutte kompresjoner. Han som hadde trukket opp adrenalin kom springende tilbake og begynte å injisere i venflonen. Jeg spør da: "Why are we giving more adrenalin if we have stopped compressions?" Svar:"ok, we keep on for some more minutes...." Rart: akkurat som om- "ja, nå gir vi deg en ekstrabonus på 2 minutter levetid". Denne babyen var dårlig før han stanset, og hadde ingen gode forutsetninger. Også han hadde aspirert mens han fikk mat. Du skjønner kanskje at jeg har begynt å få stor respekt for aspirasjon!?

Du blir utrolig sliten og utladet av en slik opplevelse! Det blir på ene siden veldig virkelighetsfjernt! På et punkt føles det som man komprimerer en dukke! Ansiktet er dekket av gørr, og øynene som stirrer rett opp bader i oppkast. I neste øyeblikk ser du rundt deg, og alle familiene og barna på avdelingen har øyne og ører på stilker. Mor og far gråter fortvilet... og barnet ligger foran deg, er forsatt varmt og du lurer på hva som gikk galt!

Ka du trur?

Og da var flettene ute! På tide med creptang igjen (eller)?

PUMBA

Og så reiste vi på safari denne helgen:

-6 t i buss på fredag
-3 t safari og en lengre båttur til en liten foss (liten i forhold til Norges beste) på lørdag
-6 t buss hjem igjen på søndag (lei av å sitte i ro)


Alt til en pris på 250 $...


















Vi så forresten PUMBA! Han og to av vennene lusket rundt teltet vårt hele helgen. Og utstyrt med en luktesans som kan spore opp trøfler, kunne ikke engang en kjekspakke ligge trygt! Jeg holdt meg på minst 3 meter avstand, hornene du ser på bildet er til for å stange med! I vårt telt kom det heldigvis ikke nattebesøk!

Men jeg skal ikke klage, fikk jo sett løver, giraffer, antiloper, bøfler, apekatter, elefanter (hvertfall når jeg zoomet inn med den største linsen min).

Da var det tid for Dr House, men jeg lover å oppdatere bloggen litt oftere.

HIV og HLR

Vi er nå inne i pediatribolken. Etter en uke har vi sett MYE! Mange barn med HIV, meningitt og malaria. Å ha feber og samtidig være blek er nok til å få malaria diagnose! Barneavdelingen er fylt til randen, og behovene er store. Frustrende for en bortkjemt nordmann å se at en 12 år gammel jente med venstresidige lammelser ikke får behandling fordi CTmaskinen ikke virker. Frustrerende når basisutstyret mangler. I dag, feks, skulle vi foreta en lumbalpunksjon. Men så hadde de ikke sprit og bomull til å vaske med. Det endte med at Siri delte ut litt håndsprit, og så vasket de med den og litt gassbind. En jente på 10 mnd fikk ikke blodoverføring fordi de akkurat var tom for blodtype A. Et barn med høy feber og anemi fikk ikke tatt blodprøve fordi de manglet rør til å ha prøven i. Samtidig ser vi at legene her er flinke, og på tross av lite ressurser, gjør de bra diagnostikk og er effektive.

På torsdag døde en jente på 8 år mens jeg komprimerte... Rart og trist. Samme morgen hadde vi tatt blodprøve av henne. Hun var like redd som alle de andre barna og gråt fortvilet. Noen timer senere ble hun veldig urolig. Rev ut venflonen og oksygenslangen. Noen fikk til slutt tak i et pulsoksymeter. SaO2 var på 50 %. Høyresidig hjertesvikt... Plutselig stanset hun. "Få henne ned på gulvet", roper jeg! "oh, that is not necessary...". Og så ble hun komprimert opp og ned i sengen. Skummet stod ut av munnen. Øyvind sprang etter en stor brødfjøl som ble til midlertidig hjertebrett, og jeg fikk overta kompresjonene. På et av Afrikas mest annerkjente sykehus døde denne jenten. Ikke hadde de sug, ikke hadde de hjertestarter og ikke hadde de aktuelle medikamenter. Det føltes rart og tomt. Og hele den stappfulle avdelingen med mange nysgjerrige ansikt hadde fått med seg opptrinnet. Moren sprang gråtende ut, hun hadde også fått det med seg.

Jeg har bestemt meg for ikke å få hjertestans i Afrika.




Bildene er tatt med samtykke. "Babyen" på ene bildet er ikke så liten som han ser ut til. Han er 1 år og 3 mnd gammel, men fikk altfor lite ernæring i mors mage fordi tvillingsøsteren fikk det meste...

Jenta med hvitt rundt munnen holdt vi på å miste forrige mandag. Hun kom inn på akuttmottaket med alvorlig malaria og anemi. Respirasjonsfrekvens på 60. Falt bort flere ganger. På bildet er hun flere blodoverføringer rikere og det har gått tre dager. Hun sitter selv, og spiser selv! Hurra! Og det hun spiser på akkurat her er glukose! Faren gav henne pulveret i hånden og hun, bokstavelig talt, kastet det i seg!

2 dager rafting NILEN

Fantastisk tur! Nilen er ikke bare en stor, langsom og stilleflytende elv, men også full av brusende og skumle stryk! To hele dager fartet vi rundt på en gummiflåte. Fartøyssjefen, Prince, fikk oss vel fram, men ikke uten blod, svette og mange fall! Etter dag en, kom vi fram til Haven! Og det skal vel ikke så mye til før man føler seg i Heaven! Å ligge i hengekøye med utsikt over Nilens heftigste stryk buldrende foran seg, mens de server deg nypresset passionfruit juice og man ruger på en god roman mellom hendene- ikke å forakte! Jeg la meg under åpen himmel den natten. Utstyrt med et nyimprignert myggnett og med stjernehimmelen rett over, elven brusende bak og tropelydene surrende rundt seg, tok det litt tid før jeg sovnet. Sjeldent øyeblikk!

Dag to prøvde vi bla å surfe på bodyboard. Jeg kom meg aldri inn i den berømte virvelbølgen, men to av oss klarte det! Og alle kajakkene klarte det! Jeg har nå bestemt meg- skal melde meg på elvekajakkurs før turen går til Norge! Det ser jo helt rått ut! Spørsmålet er om jeg klarer eskimorullen... er ferdighetene fra Alta kajakklubb fortsatt der?


Strykene vi kom oss gjennom var max GRADE 5! Dette kan anbefales- og jeg blir gladelig med på ny!

psykiatri...

Har hatt to uker psykiatri. Og vår konklusjon er: vi skal aldri mer klage over underbemanning i Norge! På det ene psykiatriske sykehuset jobbet 3 psykiatere på 700 pasienter. Første dag var vi innom lukket avdeling for menn. Galehus... nakne menn spankulerer rundt oss, det lukter avføring. De roper: "Muzungo" (utlending) og vil ta på oss. HIV psykoser, depresjoner som presenteres som malaria, psykoser...